Historie i Evenes og Bogen

Gruvehistorie

Gruvedrift i Bogen

Tidlig på 1900-tallet ble det startet opp med gruvedrift i Bogen. Det var tidligere oppdaget forekomster av jernmalm på gårdene Strand, Bergvik, Kleiva og Lenvik. Jernmalmen i Bergvik var lett tilgjengelig, og det var her det først ble startet ordinær gruvedrift. På Ånes ble det bygget anlegg for å knuse råmalmen, og for å skille jernmalm fra vanlig gråberg. Kai for å kunne skipe ut det ferdige produktet ble også bygget. Fra bruddet i Bergvik til Ånes ble det bygget en jernbane for å frakte råmalmen. Etter noen år overtok andre interessenter anleggene. Disse ønsket å modernisere og effektivisere driften. Et helt nytt anlegg for å foredle malmen ble bygget. En kraftstasjon for å forsyne anleggene med elektrisk kraft ble bygget i Vassbotn. Dampokomotiver ble anskaffet for å trekke malmvognene frem og tilbake. Vognene ble den første tiden trukket av hester. Den tidligere utskipningskaien var blitt for liten, og ble erstattet av et utskipningstårn et lite stykke ut i bukten. Selskapet besluttet også å starte gruvedrift

i Kleiva. Det ble derfor bygget en linbane fra det nye verket til Øvre Kleiva for å frakte råmalm derfra. Linbane ble også bygget for å frakte ferdigprodusert jernmalm ut til lastetårnet for å laste båtene. Kraftlinjer ble bygget til Bergvik og Kleiva blant annet for å forsyne luftkompressorer med elektrisk kraft. Dette var store kompressorer plassert i egne bygninger, som forsynte gruveanleggene med trykkluft for å drive boremaskinene.

Behovet for arbeidskraft var stort, og det kom arbeidere fra hele distriktet, samt fra Sverige og Finland, for å arbeide her. Flere boliger ble bygget for å skaffe arbeiderne tak over hodet. Kontorbygg, verksted, laboratorium, smier, funksjonærboliger osv ble også bygget.

Senere ble det satt i gang drift i Nedre Kleiva. Jernbanesporet ble forlenget til Kleiva, og inn i en transporttunnell. I Bergvik og i Øvre Kleiva ble det stort sett brukt «bremsebaner» for å frakte råmalmen fra bruddene til henholdsvis jernbane og linbane. I Nedre Kleiva ble det drevet en tunnell med sjakter for å frakte råmalmen fra dagbruddet til foredlingsanlegget.

Høsten 1939 ble kroken satt på døra for (foreløpig) siste gang for gruvedriften i Bogen. Da hadde det vært gruvedrift i totalt 15-16 år fra 1905. Fem forskjellige selskaper fra fire forskjellige land, Sverige, England, Tyskland og Norge, hadde drevet gruvene. Driften hadde satt mange spor. Bogen, som var et samfunn tuftet på småbruk og fiske, var nå blitt et industrisamfunn.

Mange spor vises ennå i bygda. Evenes Samfunnshus med biliotek er bygget på det gamle folkekjøkkenet som ble bygget for å huse og brødfø ansatte i gruveselskapet. Snekkerfabrikken var tidligere lager for ferdigprodusert jernmalm. Klubblokalene til Amcar-klubben, Surstoffen, har vært verksted for gruveselskapet. Slagg, som er knust gråberg, er avfallet som ble igjen når den verdifulle jernmalmen var skilt ut. Slaggen ble under den første driften dumpet i Lillevannet i Bogen, og er der delvis fundament for idrettsbanen i Åsen. Når det nye seperasjonsverket ble tatt i bruk ble en del av

Bogenbukta fyllt igjen, og en nå industriområdet Slaggen. Bogen kapell er en ombygd arbeiderbolig, «Storbrakka». Flere av gruveboligene ble solgt etter at gruvedriften opphørte, og er fortsatt i bruk. Jernbanesporet er delvis tatt i bruk som vei, og delvis som tursti. Mange rester etter driften finnes også. Murene etter blant annet seperasjonsverkene står ennå, og rester etter driftsmateriell og transportsystemer finnes flere steder i terrenget. Og bruddene vises fortsatt tydelig.

Vi kommer med mere og detaljert historie om Bogen i tiden fremover. Følg med 🙂

Aktuelt nå