Bogen barnehage på besøk hos Moski gård i Snubba/Duorga

Bogen barnehage har vært på besøk på Moski gård, og i den forbindelse ble Bente Fankki spurt om hun kunne fortelle litt om bakgrunn og konseptet rundt gården:

«Vegetasjon i Snubba/ Duorga er som i andre bygder, i ferd med å gro igjen. Kratt skyter opp overalt mens innbyggerne og feriefolket snakker om å kjøpe beitepusser og få i gang dugnadsarbeid. 

Snubbaveien er blitt en spaservei for folk fra omkringliggende bygder/tettsteder. Vi tror den vakre smale grusveien trekker til seg spaserende. Men i 2019 manglet det «liv» langs bygdeveien for de spaserende. 

Geir Elvebakk Moski og jeg overtok Moski  gård i 2012. (Moski er det samiske navnet, men offisielt heter gården Solli).  

Vårt mål var å få liv på tunet. Siden det ikke er andre som har beitedyr i østre del av Evenes,  falt valget på Sauerasen « gammel norsk sau». En hardfør rase som kjemper i flokk hvis de blir truet. 15 søyer går på inn- og utmarksbeite rundt Moski. På vinteren er de gjerdet inne, men de beveger seg mellom rommet med rundball og oppholdsrommet i en gammel fjøs.  

Mitt yrkesaktive liv har vært å tilrettelegge for læring, mestring og utvikling i skole og barnevern. Og det er de øyeblikkene av glede og mestring i et barns aktivitet som er den største drivkraften og grunnlaget for å få istand en besøksgård.  

Våre sauer har navn etter kvinnene i bygda som kunne arbeidet med sau. Kvinnen som kaltes Moski-Inga var så glade i sauene på gården at ho hadde dem inni i huset når ho var alene hjemme. Lilly var ei av jordmødrene i bygda. Karen leget sykdommer på dyr, osv. 

Vi, Geir eller jeg, er sammen med sauene hver dag. Vi ønsker dem tamme og trygge på folk samtidig som de innehar flokkinstinktet.  

Vi er i startgropen til å bli « Inn på tunet»-bedrift. Bedriften heter Geo-Moski AS, men besøksgården finner man omtalt på web-siden; www.moskireiseliv.no – «det skråstilte tunet». 

Den 13.april hadde vi besøk av barn og voksne fra Bogen barnehage. Barna var ikke før kommet ut av bilene før de lurte på hvor sauene var. Barna møtte sauene med et gjerde mellom seg og sauene. Det ble uttrykket overraskelse at det var så mange sauer og at de hadde forskjellig utseende.(Det kan være at de fleste kommentarene kom fra de voksne, mens barna mest bare strakte ut hendene for å ta på sauesnutene). Etterpå gikk vi innom tørrhøyrommet (høystålet) for å gå videre til rommet sauene sover i, men i tørhøyrommet var der et høyt berg med tørrhøy klar til å leke i —og leken var igang. Noen av barna hjalp til å skyve høyet på plass etter leken. Etter å ha tittet inn i sauenes soverom, gikk vi ut på tunet for planen var å slippe sauene ut slik at de kunne være blant oss. Jeg hadde den grønne forbøtta fylt med akkurat så mye kraftfor som sauene kunne få pr dag. 

Flokken kom ut fra rommet med rundballen og flokket seg fort rundt meg der jeg sto med den gjenkjennelige kraftforbøtta. Sauene var så ivrige at de klatret på meg og hverandre. Noen av sauene kom bortom ungene for å hilse på/se om de hadde noe å by på. Etter å ha lagt ut små dunger med kraftfor for å stille «sulten», fikk barna som ville, litt kraftfor i vottehendene der de sto midt blant sauene – og etter et øyeblikk strakte de hendene fram og ba om mer mat til sauene. Flere kastet vottene, og sauene slikket hendene deres rene. 

Til sist var det ikke mer kraftfor igjen, og jeg fikk hjelp av barna til å lokke sauene inn i rundballrommet med litt fersk gress.  Jeg fikk flere tegninger av glade sauer som barna  hadde tegnet. 

Sammen med pedagogisk leder i barnehagen lagde vi en plan der barna skulle få bli kjent med sauene ved å se hvor de bodde, hva de spiste osv. før de kommer tilbake til Moski i mai for å se hvordan et lam kommer til verden.»